Snertingdal
Bygdas beliggenhet er sentralt i Mjøs-regionen, og vi har tilgang på et stort og variert arbeidsmarked med et allsidig service- og tjenestetilbud. Vi kan nå alle 3 mjøs byene i løpet av en god halvtime. Folketallet er ca 2300, men det har ide siste årene vist en synkende tendens. Snertingdals samlede areal utgjør ca 216000 dekar. Dette er omtrent en tredjedel av det totale arealet i Gjøvik kommune. 19000 dekarer dyrket jord og ca 124000 dekar er skog. Vi har enorme muligheter for natur og friluftsliv, og vi har mye plass og “boltre” oss på. Skog og landbruksdrift er viktig i bygda vår og vi har i dag ca 150 gardsbruk i aktivt drift. Snertingdal har ingen store arbeidsgivere og derfor er svært mange av bygdas befolkning sysselsatt i Gjøvik og ellers i regionen. Snertingdal har en hovedvei som følger dalføret fra Redalen til Torpa, men det er vært mange småveier og grender.
For mer info se Wikipedia artikkelen om Snertingdal her.
Snertingdal vassdraget
Snertingdal har bare en elv av betydning, Stokkelva (Ringåen) med tilløp. Stokkelva kommer fra Ringsjøen som er 3,5 km lang og ligger 397 m.o.h. Stokkelva renner ut i Mjøsa. Fra Mjøsa og opp til Ringsjøen kommer tre småelver inn. Pukua, Snartumselva (Drogga) og Skonnordselva. Disse kommer fra de store myrstrekningene på Snertingdalssiden av Biriåsen. Fra nord kommer Nittåselva (Nitja) fra Nittåstjern og myrene mellom Snertingdal og Nordre Land.
Elva som renner inn i Ringsjøen heter Storelva. Den starter utifra Røstadvatnet. I Storelva tilløper Vesleelva som kommer fra Sør Årsetjern og Finna som kommer fra Torpa. Inn i Røstadvatnet renner Ambjørselva som kommer fra Bergevatnet og Langvatnet.
Videre fra Røstadvatnet kalles elva Engumselva, den renner nedfra Flatsjøen. Flatsjøen har tilløp fra myrene rundt og en liten elv som heter Kjerringelva. Kjerringelva kommer i fra Torpa.
Stokkelva er regnet som en viktig gyte elv for Mjøs ørreten som kan gå 2 km og til Mohølen, et ca 15m høyt vassfall.
Snertingdal har 27 vann hvorav 23 har fisk. Flateinneholdet på alle vannene er rundt 5.0 kvadratkilometer, så det er mange svært små skogstjern. De beste fiskevannene er Skonnordtjern, Langvatnet, Røstadvatnet, Lauga, Flatsjøen og StorSvarken. Snertingdal har ellers elver og bekker med en samlet lengde på mer enn 120 km.
Vi har tatt vannprøver fra hele Snertingdalsvassdraget og det var bare ett vann som hadde litt lav PH. Onsrudvatnet (Vi søkte om kalking på dette vannet høsten 1996).
I Snertingdal var det (som andre steder) mer fisk før, disse 118 ørretene ble tatt av Finn Steinar Brobakken på under 48 timer i Stokkelva engang på -80 tallet. Stokkelva er en meget fiskerik elv også den dag i dag, men forurensning og kalde vintre har gjort et stort innhogg i ørretbestanden
Fiskekort
Man kan kjøpe fiskekort for hele Gjøvik kommune og da er mesteparten av vannene i Snertingdal med. Enkelte grunneiere ville dessverre ikke være med på noen fiskekortordning og uten spesiell tillatelse er det ikke å lov å fiske på de vannene.
I Snertingdal er det fire grunneierlag, og det blir lagt utkort på småviltjakt, rådyrjakt og storfugljakt til salg for allmennheten. Hvor mange kort og priser varierer fra år til år.